«

»

jul 16

Barndommens helter

Mel.: Teddybjørnens vise

Teddybjørnen Teodor var søt og snill og grei,
men han ble aldri like polulær som Titten Tei.
Han hatet Birgit Strøm og var sjalu på Ole Brumm,
og syntes etterhvert at onkel Lauritz var så dum.
Han kom i puberteten og ble aggresiv og frekk,
og plutselig en dag ble hele teddybjørnen vekk.
Og nå var lille Teodor en stor og farlig bjørn
som bare laget faenskap med jerv og ulv og bjørn.

Han banka fire kuer og han spiste opp en katt
og drepte hundreogfireogtredve sauer på en natt.
Til slutt så ble han knerta, vår moral den er som så:
du ska’kke tvinge bjønn til å ha snekkerbukse på!
Og lille Albert Åberg var jo mye for seg selv,
og før han fylte fjordten var han blitt en kriminell.
For hemmelige Skybert var en kjeltring og et svin
som lurte Albert til å prøve harsj og heroin.

Det æ’kke alltid lett å fylle damenes sitt krav,
da Albert fylte tyve var han fortsatt like rar.
Han hadde ikke hake og fremdeles ikke hår
og nå er han en jomfru på snart toogførti år.
Og bissevoven Labbetuss han lever ikke nå,
men pelsen hans blir brukt som vaskeklut i NRK.
Og elefanten Babar, jo han døde fem på fem
den dagen doktor Dyregod ble doktor Dyreslem.

Vesle svarte Sambo reagerte med et hy,
da han fikk vite at han ikke hadde fått asyl.
Han rømte til en kirke, ja så fort som det går an,
men Knerten var blitt satanist og kirken stod i brann.
Og Lisa gikk til skolen, men hun komnok aldri frem
og Bolla Pinnsvik døde brått på riksveg 35.
For begge ble de overkjørt med nistemat og sekk,
den dagen Postmann Pat ga faen i å skifte dekk.

Colargol ble sukkersyk og Munitrollet gal,
og Flode ble en saccosekk og Tøflus en sandal.
Med Klabb og Babb så tør vi ikke si hva som har hendt,
de var med i professor Drøvels siste eksp’riment.
At dette kunne hende er det ingen som forstår,
det æ’kke mye hjelp i den trøsten barna får.
Da er det godt å gi dem noen trøstens ord til slutt:
At Kaptein Sorte Bill går aldri ‘verden tom for krutt!

Share
%d bloggere liker dette: