«

»

feb 13

Ytringsfrihet eller mobbing?

Det virker som om det har blitt «pop» å gjemme seg bak begrepet «ytringsfrihet» om dagen, men hva er egentlig ytringsfrihet? Betyr det at man kan si alt eller foreta handlinger som er provoserende, sårende eller på en annen måte fører til kraftige reaksjoner.

Ytringsfrihetsprinsippet er grunnlovsfestet i grunnlovens §100. Videre slår den norske Menneskerettsloven fra 1999 at alle har rett til ytringsfrihet.

Rettigheten innebærer frihet til å ha egne meninger, til å motta og gi informasjon uten innblanding fra myndigheter eller andre personer, men det finnes også begrensninger for i loven står det også at det følger ansvar og plikter med denne rettigheten. Det er spilleregler som skal gjelde og hensynet til folks verdighet og integritet.

Eksempler på begrensninger i ytringsfriheten kan være:

– forbud mot ærekrenkende tiltale eller omtale av andre,
– deltakelse i eller oppfordring til straffbare handlinger, og
– spredning av opplysninger der man har lovbestemt taushetsplikt

I den senere tid har det vært mange diskusjoner om hvorvidt ytringsfriheten skal favne – spesielt når det gjelder rasistiske uttalelser og religionskritikk. Jeg tenker da særlig på trykking av de berømte Mohammed-tegningene.

I mine øyne kan ikke Dagbladets siste trykking av tegningene gjemmes bak ytringsfriheten. Dette fordi tegningene har vært i offentlighetens lys fra før og isolert sett ikke har noen nyhetsverdi. Jeg oppfatter publiseringen som en ren provokasjon mot muslimene, og kan faktisk godt forstå deres reaksjon. Følgen av Dagbladets provosering kan være at ekstreme gjør hverdagen for alle oss andre utrygg.

Det er etter mitt syn ikke opp til ikke-muslimer å avgjøre hvorvidt Mohammed-tegningene er støtende/sårende. Det må en troende muslim avgjøre og det kan ikke motargumenteres! Dette «prinsippet» gjelder også ved f.eks. mobbing på arbeidsplassen; det er ikke sikkert mottaker synes sender er spesiell morsom i sine ord og handlinger selv om det ikke var ment vondt.

Det tragiske er at man svært ofte leser og hører om de som er fullstendig imot f.eks. flaggbrenning, men er FOR at det er OK å harselere med andre menneskers tro ved å argumentere med nettopp ytringsfrihet. Jeg synes dette er svært motstridende og kan rett og slett ikke forstå logikken.

Jeg tror imidlertid alle er i stand til å forstå hvordan man bør oppføre seg mot andre dersom man tenker litt. I motsatt fall er det vedkommendes eget problem med folkeskikk og ikke andres! Nå må folk begynne å ta ansvar for sine egne ord og handlinger og ikke gjemme seg bak alt mulig!

Til slutt vil jeg ile til å si at jeg selvsagt slett ikke er tilhenger av voldelige reaksjoner verken fra den ene eller annen part, og håper at dagens demonstrasjon i Oslo ikke fører til opptøyer.

Med bakgrunn i noe av det jeg har lest på blogger, vil evt. kommentarer til dette blogginnlegget bli nøye overvåket og moderert dersom det blir overtramp. Oppfordrer alle til å føre en saklig debatt.

Oppdatering:
Demoen gikk heldigvis uten fredfullt for seg.
Skjønner at de føler seg krenket

Share

10 comments

Hopp over til kommentarskjema

  1. Andre

    Syns det er helt på jordet alt sammen, å sette himmel å helvete i bevegelse for en tegning av en gris, hvis muslimene føler seg tråkka på av nå sånt surr kan de pakke snippesken å reise hjem der de kom fra, skjønner de ikke at med å holde på sånn, så skapere de bare mer rasisme.
    De må innfinne seg med Norske lover å regler, de kan ikke komme her å tru at VI skal følge deres livssyn å tro.
    Hadde det vært opp til meg så burde alle bråkmakere å kriminelle faenskap
    fått en enveis billett hjem der de kom fra.

  2. joda

    jeg er ganske enig med deg. Det er mobbing fra Dagbladet, det er ikke ytringsfrihet. Uten grunn,plutselig kaller andre for gris og pedofil, det er mobbing.

  3. Almond Kreitler

    Jeg har forsøkt å belyse Islam fra det vi kjenner og det er historien. I nyere tid, og da mener jeg fra Andre Verdenskrig og oppover, er det mange hendelser som sjokkerer meg. Da tenker jeg ikke på selvmordsbombere, 11. September 2001 eller noe i den absolutt nærmeste fortid.

    Men det faktum at muslimske ledere visste om Holocaust i 1941 og hadde en leder midt oppe i selve utøvelsen, Stormuftien av Jerusalem. Dette strakk seg opp i vår tid med hans nevø Yasser Arafat, som gjennom påvirkning la mye av grunnlaget for PLO.

    Dette rimer dårlig med flere fremstående muslimers fornektelse av Holocaust, eller er det for å distansere seg fra de muslimske S.S. avdelinger som ble opprettet på Balkan. Muftien rekrutterte muslimske menn til S.S. med nidkjærhet og var påpasselig med å si at dette var i Islams interesse.

    Han hadde fast hotellrom i Berlin og traff Hitler og flere nazitopper. Han ville at tyskerne skulle bombe Tel Aviv og sendte agenter ned for å forgifte drikkevannet der nede.

    Dette kommer ikke fra jødisk eller vestlig propaganda, men fra dokumenter og bildemateriell frigitt etter kommunismens fall.

    Når vi glemmer historien, vil den gjenta seg.

    Når vi går inn i sakens kjerne for å se på om dette er en fredens trosretning, kommer jeg til kort der. Finner ikke noe historisk som kan fremme et slikt syn dessverre.

  4. Nikolai

    Meget velskrevet blogg-innlegg.

    Er enig med deg i alt du skriver her. Skrev selv et innlegg i egen blogg om noe av det samme, men synes du gir en særs god fremstilling av problemet. =)

  5. Dudesl

    Hvorfor er det sårende for muslimer å se en karikatur av en mann som levde for 1300 år sida, mens det er morsomt når f.eks. Bjarne Håkon Hanssen blir karikert på samme måte og det er helt greit? Muslimer synes å ta seg nær av alt mulig med vilje, og humor og kritikk virker å være ting de ikke aksepterer. Det er synd, men det må de nesten ta på sin kappe.
    Nå veit jeg ikke motivasjonen til det mennesket som tegna Muhammed som en gris, men når Dagbladet trykker den som illustrasjon til saken om nettopp dette bildet, er det klart de skal få gjøre det. At man faktisk får se bildet det dreier seg om gjør at man som leser kan skjønne hva det i praksis dreier seg om. Er det en sak om et bilde, og man ikke får se det, blir ikke saken særlig god.
    Og når det gjelder første gangen det ble laget tegninger: Jeg antar de ble laget fordi tegnerne stilte seg et spørsmål om f.eks. Muhammed er en av årsakene til at såpass mange muslimer faktisk har gjort livet slutt som selvmordsbomber. Helt kurant kritikk/spørsmålsstilling altså. Det mange ble mest sinte for var det faktum at Muhammed ble avbilda i det hele tatt, men det kunne jo, unnskyld meg, ingen andre enn muslimer vite på det gitte tidspunktet? Dessuten gjelder det vel bare for sunnimuslimer, og shiamuslimer har ikke noe slikt forbud. Dessuten kan jeg garantere at det er et enkeltmenneske som har bestemt at det skal være ulovlig til å begynne med, religion baserer seg tross alt på at enkeltmennesker lager en haug med regler for å styre saueflokken.

  6. a

    Saklig debatt? Det er da helt på jordet at det skal komme en gjeng fra et sted de etter eget sigende har rømt fra og så skal de fortelle oss hvor skapet skal stå – og det skal stå nøyaktig der det stod da og der de forlot det de er på rømmen fra. Helt ærlig, dette henger ikke på greip, som en norsk bonde ville sagt.

    1. admin

      Med saklig debatt mener jeg en debatt som holder seg på rett siden av loven.

  7. Terje

    Mobbing my ass. Dagbladet ville ikke tenkt seg om to ganger før de trykket en banal sketsj av Jesus eller en krenkende jødetegning. Hadde jøder og kristne stilt seg opp i demo foran stortinget da hadde vi ledd av dem. Haha, for noen religiøse ekstremtullebukker!

    Dette er bare så dobbeltmoralsk at det blir flaut. Vi skal ikke glemme at ifølge islam er vi og vårt samfunn skambefengte horebukker, vi er ikke verdt en dritt. Da blir det desto mer krenkende når et slikt verdiløst undersamfunn rakker ned på selveste profeten og religionen.

    At vi har så makeløs respekt for muslimenes religiøsitet, men ikke andres, er ganske ille. Vi burde heller ta litt til motmæle når disse menneskene faktisk kommer til et samfunn preget av verdier de er totalt imot, og som de ser ned på. Vi bør ikke la oss kontrollere av dette.

  8. Lissieh

    Det er jo sånn at disse folka har blitt undertrykt  der de kommer fra og har gått gjennom ekstreme vanskeligheter da er det  jo ikke noe rart de ikke vil at også VI skal tråkke på dem. Kanskje har de bare Muhammed igjen? Og dessuten hvis vi skal få lov å øve ytringsfrihet så må de også få lov til det. Hvordan da? Jo, de sier jo bare i fra de også ! Det er også ytringsfrihet! De bruker lovene våre, de!
    Det er helt individuelt hva som er krenkende og når noen sier at det krenker, så gjør det det og vi trenger ikke begynne å spørre hvorfor. Sånn er det for deg og meg også. Hvis vi føler oss krenkert, gjett om vi sier i fra. Da vet krenkeren at han/hun har tråkket over grensa. Og av respekt for den krenkende så ber man om unnskyldning. Man blir ikke sint på den krenkede. Man TRENGER ikke trykke på bilder som krenker.  Ytringsfrihet er en ting, men respekt for andre er også en bra ting. Det er vel det vi mangler her i "jeg er best"-verden?

    1. admin

      Veldig enig med deg!

Kommentarer er avslått.

%d bloggere liker dette: